Artikkelen er hentet fra Stayer Nr 1. 2007
Opplev Snøen på Kilimanjaro
- før det er for sent
Stein P. sine beste turtips
Jeg har vært på høyere fjell og brattere fjell, og kaldere fjell og til og med mer eksotiske fjelltopper enn Kilimanjaro. Men det er ikke mange fjell jeg drages slik tilbake til som det høyeste fjellet i Afrika.
Kili bryter ned alle forestillinger om en fjelltur. Fra slettelandet og savannen i Øst-Afrika, med antiloper og giraffer og løver og vannbøffel, reiser det seg et kremmerhus rett opp i himmelen. Når sola står lavt, er det som om iskappen på toppen svever som et selvlysende, hvitt teppe alene mellom skyene.
Og senere, når du faktisk står der oppe, og du ser de første strålene fra morgensola, med et bomullsteppe av skyer under deg, og de siste stjernene viskes ut over deg, da er det som å befinne seg i en annen verden. Ingen kommer skuffet hjem fra Kilimanjaro. Garantert!
Turen på Kilimanjaro starter i regnskogen, med apekatter, papegøyer og elefanter. Nettene er svarte og utenfor teltveggen er jungelen full av fremmede jungellyder. I løpet av de neste dagene passeres den ene markerte vegetasjonssonen etter den andre. Etter få dager har man utsikt over hele Afrika. Og om nettene til hele himmelrommet, med nye og ukjente stjernetegn. Her er Sydkorset, men ingen polarstjerne.
En bestigning av Kilimanjaro kan grovt sett gjøres på to måter: 1. Følge normalveien, CocaCola-ruten fra øst. Eller 2.Bestig fjellet via en hvilken som helst annen rute. Det siste gir en radikalt mye flottere turopplevelse enn å følge den tradisjonelle ruta til topps. Opplevelsen er som natt og dag. Dessuten: Velg en turoperatør som gir deg god tid. Det blir dyrere, men er verdt det. Fire dager, som mange opererer med, er meningsløst for å nå 5 895 moh. Syv dager øker gleden, overskuddet og sannsynligheten for suksess.
Kilimanjaro gir jeg uten å blunke terningkast seks. Men det haster. Dersom avsmeltingen fortsetter i samme tempo som nå, er «The snows of Kilimanjaro» på alle måter et historisk begrep om 15 år.
