Artikkelen er hentet fra Stayer nr 6, 2007

Hva gjør pulsklokka for deg?

Trenger du pulsklokke? Selvsagt trenger du ikke pulsklokke. Den trener ikke for deg, men kan være et nyttig hjelpemiddel som både kan virke motiverende for nybegynneren og den seriøse mosjonisten.

Du har fått pulsklokke i presang, eller du går rundt og lurer på om en sånn pulsklokke kanskje er det som skal til for å få dreis på treningen. Hvis du kjenner deg igjen, er du enten det man kan kalle en nybegynner eller en som ikke trener regelmessig, men tror og mener at du klarer å trene kondis i minst 30 minutter sammenhengende.

Trenger man pulsklokke?

Trenger og trenger – du må fremdeles trene selv – det nytter ikke bare å skaffe seg en pulsklokke. Det som er helt klart, er at pulsklokka aldri har noen unnskyldning for ikke å bli med på trening. Den er en trofast treningspartner som gir deg ganske så klare tilbakemeldinger. Det er vanskelig å lure pulsklokka, men den kan bli en god venn.

Puls

Pulsen er resultatet av hjertefrekvensen, og oppgis i antall slag hjertet slår i løpet av ett minutt. Pulsen kan måles ved å legge en finger mot hovedpulsåren et sted der den er lett tilgjengelig, for eksempel på undersiden av håndleddet eller på siden av halsen. Pulsen er et godt mål på intensiteten eller hvor hardt du jobber. Grunnen til det er at hjertets slagfrekvens øker proporsjonalt med kroppens behov for energi. Jo større behov for energi, desto hardere jobber hjertet og kroppen. En lettere og mer pålitelig måte å registrere pulsen på, er å bruke en hjertefrekvensmåler, som «alle» kaller for pulsklokke.

Pulsen er bare din

Den er så individuell at det blir tullete å si at: «Ha, har du 190 i puls du? Jeg har bare 172, jeg!» I alle fall dersom poenget var å mobbe 190-slag-i-minuttet-mannen. Kanskje 190 var tre slag under melkesyreterskelen (der man begynner å akkumulere syra), mens mobberens terskel er på 169 og han dermed er over terskelen sin og jobber hardere.
Makspulsen er individuell – til en viss grad påvirket av alder (synker med økende alder, 0,5 til 1 slag per år), men ellers upåvirket av treningstilstand. Hvilepulsen er en god indikator på hvor godt utholdenhetstrent man er. Dette er noe en nybegynner kan bruke som et mål på fremgang. Hvilepulsen gir dessuten også en god pekepinn på om man er frisk og rask.

Hva er 140 I PULS?

Det er ikke mulig å si om 140 i puls er lavt eller høyt. Det blir som å si at 100 meter er kort. Det er jo ikke kort dersom det er snakk om en korridor, men det er ganske kort i forhold til for eksempel en maraton. Er du med? Du må ha noe å relatere pulsverdien til. Makspuls, for eksempel.
Test makspulsen din selv. Det er ikke grusomt vanskelig og heller ikke grusomt hardt, selv om du skal ta deg helt ut – det varer nemlig ikke så lenge. Det som er problemet med kun å vite makspulsen, er at grensene for treningssonene ikke stemmer for alle. En godt trent person vil ha terskelen sin mye nærmere maksen sin enn en som er dårlig trent. Det er det som utgjør mye av treningstilpasningen. Når man etter hvert blir i bedre form, vil terskelen flytte seg oppover og nærme seg makspulsen.
En mer direkte måte å finne frem til sonene sine på, er derfor å ta en melkesyreprofil. Da får man vite hvor terskelen er, og kan bruke det som utgangspunkt for å komme frem til de øvrige grensene sine.