Opp (og ned) Romsdalshorn
- en av våre klasiske toppturer
Stayer 04/05 2008:
Enten du vil eller ei øker pulsen i de bratte bakkene fra Vinjesdalen opp mot Romsdalshornet. Og hjertet roer seg ikke helt selv om vi tar en pause der bakken blir en loddrett vegg og vi tar på klatreutstyret for å gå i gang med de siste 200 høydemetrene.
Plutselig befant jeg meg på de kanter av landet, og som Stayers redaktør ville jeg gjerne selv teste et reisetips vi kom med i Stayer nr 4/2007. Der vår ekstremturist Stein P. Asheim ikke kan dy seg og utroper Romsdalshornet (sammen med Stettind og Store Skagadølstind) til de tre store norske klassikerne for stayere med toppturambisjoner.
Siden klatrekunnskapene ikke står helt i stil med ambisjonene, fikk vi med oss guide Nils fra Bre og Fjell. Nils har vært på toppen noen dusin ganger før, og nærmest slentra oppover veggen, bekymringsløs i julisolskinnet. Med tapustenfradeg utsikt til Trollveggen og hele nordmørsalpemassivet og Rauma som skummer og bruser nedover Romsdalen var det da heller ingen grunn til å henge med nebbet for noen av oss. Nils laget standplasser i en fei og sikret meg og mitt 15-årige reisefølge.
Du trenger ikke de store klatreferdighetene for å nå toppen. Har du kroppen i orden holder det med restene som ligger gjemt i genene fra den gangen vi bodde i trærne i Afrika. Men - du skal jo tåle å stole både på deg selv og sikringer, og dingle i et tynt tau når du rappellerer ned igjen mot avgrunnen.
Så – for deg som samler minner og ser et poeng med å nå toppen; dropp treningsturen og bevilg deg heller en dag i veggen, når sjansen byr seg.
Stein P. hadde helt rett.
