TORD TØR
Stayer møter han derre med brillene Tord Asle Gjerdale
Da det dukket opp en kar med pilotbriller, i toppen av en idrett der sportsbrillene har hatt enerett, booket vi straks intervju. Møt en langrennsløper som spiser marsipan til frokost og blir straffet av bestemor når rommet ikke er ryddig.
Tekst Marit Karlsen Foto Terje Heiestad
- Øi, dette er ikke noe vi gjør hver dag. Jeg er ikke helt sportsidiot! Vi fikk bare lyst å se litt mens jeg venta på Stayer.
Det er midt på lyse dagen, en helt vanlig ukedag, og hjemme i stua til brødrene Gjerdalen går et to år gammelt opptak fra Vasaloppet på TV.
- Vi skulle bare studere litt løp, og så er det jo litt morsomt å høre på kommentarene. Jeg har faktisk ikke sett noen opptak med meg selv enda. Har vurdert å få tatt opp noen løp, det er lurt å studere teknikk og taktikk fra egne løp.
Stayer er mer overraska over at det virker noenlunde ryddig i stua, enn at Tord ser på gamle opptak av langdistanserenn. Sprinteren fikk tidligere i vinter avdekket sitt forhold til blant annet brettekanter, eller mangel på sådan, i en stemningsrapport på NRK Sporten. Det var under Tour de Ski at landslagskollega Eldar Rønning hadde laget en «dokumentar», og sveipet kameraet innom hotellrommet til Tord og Petter (Northug). Bestemoren til Tord skal ha blitt så forferda over hva hun så på TV at hun erklærte full dessertstopp til gutten hadde lært seg å rydde.
- Dette med desserten er seriøse saker. Der har hu all makt. Hjemmelaga sjokoladepudding med hjemmelaga vaniljesaus. Vi aner graden av popularitet den desserten har, for det sies at Tord har fått litt mer system i sakene.
- Det blir litt som i militæret. Jeg prøver å holde rein side og møkkete side av teltet.
- Og hvor er den møkkete siden med alt det svette og våte tøyet hvor alle bakteriene setter seg?
- Den er i hotellgangen og på badet. På badene henger det mye tøy. Alt tørt og reint tøy er inne på rommet. Det er viktig. OK, det ser kanskje ikke ryddig ut, men det er ikke skittent, det er bare det at alt det andre pikkpakket har en tendens til å havne i dynger rundt senga mi.
Blodsbrødre
Tord er midt mellom lillebror Njål og storebror Gard. I
skisporet heter de Team Gjerdalen, blant annet som stafettlag i NM. Det
er hovedpersonen som er raskest, men det er eldstemann Gard som er
kongen av Nordmarka i år etter å ha vunnet både Grenaderløpet (90 km)
og Ringkoll-løpet, mens Njål er god på sprint og tok KM sølv i februar.
Brødrene deler ikke bare skisporet,de studerer alle tre medisin ved
Universitetet i Oslo, og har base i samme leilighet på St.hanshaugen i
Oslo.
- Det har bare blitt sånn. Da vi var små var det enklest at vi drev på med det samme så det ikke ble så mye kjøring. Vi gikk på turn, sto på skøyter og tok litt svømming. Vi prøvde oss på langrenn da jeg var 11-12 år. Det var vel først tre-fire år seinere at vi ikke alltid kom helt sist lenger, og som 15-åring begynte jeg å kjempe om pallplasser.
Som 16-17 åring var han nærmest uslåelig med
medaljer og titler i fleng. Skal vi tro websiden til Team Gjerdalen har
oppveksten på Sundvollen i Ringerike vært preget av lek, og en hel del
skrubbsår. Brødrene sørga for liv
i Nedre Grønndokkveimed «boksen
går» og å bølleringe på hos naboen. Så sjarmerende var de at naboene
rett som det var besvarte bølleringingen med å servere boller og saft
på guttene.
- Vi har alltid vært i aktivitet, og det har vært preget av lek og moro. Det føles også bra å tenke på hvor mye jeg gleda meg til treningene. Helt fra jeg var liten. Det beste er at den samme gode følelsen har jeg enda.
Mat som utgiftspost
Idrettsgutter spiser to-tre ganger gjennomsnittet av andre, og med tre stykker av dem i huset må matbudsjettet ha vært høyt. Brødrene har, i følge fatter Ole P, ikke vært mer krevende i matveien enn andre idrettsutøvere, men mor Gyri har alltid vært opptatt av et naturlig kosthold og lager maten fra grunnen av. Særlig Tord har alltid hatt stor appetitt og det hendte at også kveldsmaten hos farmor fikk bein å gå på. En gang spiste gutten 10 brødskiver og da brødfatet gikk rundt for ellevte gang spurte han helt oppriktig om han fikk kveldsmat når de kom hjem. Det var 15 minutters biltur mellom farmor og hjem.
Da er det greit å være sponsa av SparMat når brødrene bor langt fra brødfatet til matmor.
- Mat er den største utgiftsposten vi har, så det er en god sponsor. Ordentlig mat koster, dessverre. Det skulle ikke vært sånn, burde ha vært motsatt. Frukt, grønt, kjøtt og fisk er det dyreste.
- Vi har ansvar for hverandre at vi skal få i oss bra mat. Det går på rundgang og da blir det færre ganger å lage middag, hver tredje gang. Hadde jeg bodd aleine hadde det sikkert vært lett å ty til pizza.
- Hva eter du mest av?
- Det går mye i korn med cultura eller yoghurt.
- Holder du lengst på det?
- Det ligger hvert fall godt i magen, jeg skulle kanskje brukt melk på for det er mer fett i. Jeg trenger fett for å vare lenge. Mat er et tema, og Tord må som alle andre dødelige i butikken etter fôr. Stayer blir med til SparMat på Tåsen og det er umulig ikke å kommentere alt som slenger i bilen til Team Gjerdalen. Marsipanruller på over en kilo, papirrester etter energibarer, tomme sportsdrikkeflasker, sjokolade, sjokoladepapir, cola...
- Alltid beredt, skjønner vi.
- Marsipan bruker jeg en del. Det er energitett. Får energi raskt uten å måtte tygge noe særlig. Blir jo matlei noen ganger.
- Hva med disse greiene her...?
- Det er energibarene som muttern lager!
Vi får en pose hver gang vi er hjemme. De er blitt til etter mye prøvesmaking. Ingen slår Gyris energibarer!
Inne på SparMat fylles handlekurven til randen med kornprodukter i forskjellige farger og fasonger, og mer marsipan.
- Vi har middag, trenger bare korn til frokost og kvelds nå.
Meningen med livet
Tilbake på St.Hanshaugen sitter vi på cafe med Tord, tvers over gata for der han bor. Han rører i et høyt glass med sjokoladedrikk, kaffe liker han ikke, og det streifer oss at den gutten må for øvrig ha en satans forbrenning.
- Jeg synes det er spennende å reflektere over eksistensielle spørsmål, kommer det fra 24-åringen.
- Spesielt når jeg leser om biologi, celler og DNA og kroppen, og hvordan den virker. Men når jeg tenker over meningen med livet, er min løsning at jeg ikke må tenke mer på det, må gi slipp ellers kan jeg gå jævlig dypt uten å finne noe svar uansett. Kommer jo ingen vei med det. Jeg tenker heller på de dagligdagse enkle tingene, som når skal jeg trene, og hvordan jeg skal trene. Jeg har det moro og lever livet i nuet. Det er meningen med livet for meg. For meg er det bedre å kortslutte tanken om det uendelige universet, og heller nyte kakaoen her i stedet. Jeg har det virkelig bra med det, og prøver å ta med meg alt det gode. Også når jeg er ute og reiser.
- Har du bestandig gøy, blir du aldri lei?
- I fjor var jeg utplassert i praksis i psykiatrisk på Gjøvik og måtte tilpasse trening etter dagene, og da trente jeg mye aleinei tre uker. Det var kjedelig. Da skjønte jeg meningen med det å trene sammen med andre, være sosial og ha det moro. Gleden holder lengre sammen med andre enn alene. Hvis jeg skulle gjort alt riktig og trent aleine, hadde jeg holdt kanskje et år.
- Du er et sosialt dyr, du?
- Jeg har alltid hatt folk rundt meg i fritida og på trening, Gard og Njål og kameratene. Da jeg var isolert i Canada på grunn av sjukdom, fikk ikke spise med de andre og lå på rommet hele dagen. Det var en prøvelse. Men samtidig blir det en påminnelse om hva jeg setter pris på, og det kan være verdifullt. Det er lett å ta alt for gitt.
Tord tok det ikke for gitt at han skulleinn på landslaget, men da de ringte første gangen og tilbød han en plass, takket han nei. Det samme gjorde han på landslagsjefens andre forsøk.
- Det var et riktig valg, føler jeg. Grunnen til at jeg sa nei i starten var at jeg ville studere medisin, og det krever at jeg er på skolen, landslaget betyr reising og fokus på det å bli best og pleie sponsorer. Det blir for hardt å være student ved siden av, og da jeg fikk tilbud om å være på Team Manpower som ikke betydde så mye reising og en gjeng som bestod av flere på landslaget, var jeg ikke i tvil om valget. Team Manpower's Øystein Pettersen, Simen Østensen, Roger og Martin Sundby er gode løpere og vi ble en bra gjeng. Er glad jeg hadde med meg det året. Men da jeg takka ja til landslaget i 2006 var det riktig tidspunkt. Jeg hadde kommet et hakk videre, begynt å ta poeng i verdenstoppen og følte at det var noe vits i å være på landslaget. De har det beste opplegget når du er blitt så god som når en går inn på landslaget. Nå studerer jeg 50%, om høsten, og det funker.
Han derre med brillene
I februar i år fikk Tord sin første pallplassering i Verdenscupen, han gikk inn til en meget god 2. plass på 30km fellesstart med skibytte i Falun. Fra før har han to 4.plasser, en i Tour de Ski hvor han ble beste nordmann, og en fra samme Falun. Det var i årets Tour de Ski at norske TV-seere la merke til unggutten. Det ene var at 'han derre litt nye fyren med brillene' gjorde det best av nordmennene, det andre var nettopp brillene. Med pilotbriller på nesa skilte han seg så mye ut på startstreken at det ble et varemerke over natta. Det sier jo vel så mye om den forutsigbare bekledningen vi er vant til å se på løperne, enn om selve pilotbrillene til Gjerdalen.
- Dogger de ikke?
- De dogger mindre enn sportsbriller, faktisk. Det er mer lufting fordi det er større rom fra øya og ansiktet og det er god luke over øya., men det kan blåse litt mer og få litt vind. Jeg har ikke hatt problemer med dem, jeg bøyer dem også til bak øra så de sitter bra.
- Hvor mange på landslaget har gitt deg bemerkninger?
- Det er selvsagt noen som har sagt at hadde jeg ikke brukt de brillene hadde jeg gått bedre, kommet to plasser opp, eller fem sekunder raskere i bare i nedoverbakke
og luftmotstand osv, men etter hvert har det blitt godtatt.
- Hva tror du Bjørndalen sier om sånne briller i den prestasjonsfrembringende utstyrsrekka hans?
- Du får spørre han! Men sjøl får jeg litt større selvtillitt, synes jeg selv blir litt kul. Tar igjen det jeg eventuelt taper på luftmotstand på oppløpet.
- He-he. Men det sier jo litt om sporten at det er så lite som et par briller som skal til for å virke annerledes?
- Det er sant. Vi søker hele tiden det optimale. Når noen har funnet noe som er litt bedre enn det forrige bytter alle til det. Det gjelder nok ikke pilotbrillene, men det er ikke mye som skiller oss i løypa, og det er ikke lett å gjenkjenne hverandre. Vi skiløpere kjenner hverandre igjen på stil og kroppsbygging.
- Men det er ikke bare derfor jeg bruker dem. Vi er sponsa av Prestige og der er det mange fine briller å prøve, hverdagsbrille, fritidsbriller og alt som er. Jeg bruker pilot på fritida og en av selgerne utfordra meg til å bruke dem på et renn. Jeg trodde ikke at det var noe lurt, og betvilte om de hadde de samme egenskapene som en sportsbrille. Men jeg ga han en sjanse og prøvde dem på trening, og de funka, så prøvde jeg dem på en konkurranse og det funka også. Jeg bruker også sportsbriller.
Kniving på trening
Treningene på herrelandslaget har etter det vi hører en tendens til å gå litt for hardt for seg. Kanskje ikke så rart hvis vi ser for oss ti topptrente konkurranseinnstilte eliteutøvere opp en bakke. Men denne sesongen har Tord hatt som arbeidsmål og ikke være med på å dra på under treningene med de andre.
- Det er den morsomste treninga, men jeg har erfart at det ikke fungerer for meg. Jeg tar meg helt ut med å være i tet og knive, når sesongen begynner er det ikke noe mer å hente. Det er kjedelig når du vet du kan bedre. Da føler du at du har gjort noe feil og sitter ikke igjen med en god følelse.
- Er det derfor det har løsna for deg i 07/08 sesongen, tror du?
- Jeg tror det har betalt seg i resultater med å være streng på å holde igjen på trening. Det er nok en medvirkende årsak til fremgangen. Det er riktignok ikke alltid like lett. Det hender treneren spør meg «hvordan er farta nå a' Tord». Da betyr det at den er for høy.
- Men det er vanskelig å treffe. Formen varierer heletiden. Det er jo blant annet det som gjør idrett fascinerende.
- Hvor mye blir du satt ut hvis resultatene ikke blir som du hadde håpa på?
- Jeg håper ikke så mye, prøver heller å fokusere på arbeidsoppgavene, for hvis jeg fokuserer for mye på resultatet knyter jeg meg mer, henger meg opp i at jeg ikke er der jeg skal være. Blir stressa. Mye bedre å ha arbeidsoppgaver som gjør at jeg kommer dit.
- Hvordan da?
- For eksempel hvordan teknikken er i forskjellige deler av løypa, hvordan startfarta er, hvor mye og når skal jeg varme opp. Men jeg har også fokus etter løpet, da fungerer det bedre gjennom flere dager
- som i Tour de ski. Jeg er blant annet nøye med å skifte til tørt og varmt tvert, og med å spise.
- Hva er det hardeste løpet du har gått?
- Det hardeste, eller det nest hardeste, var sprinten i Asiago i Tour de Ski. Det var vondt.
- Og det hardeste?
- Definitivt 5-mila i kollen for to år siden. Da gikk jeg på en smell.
- Vi snakker kjempesmell, gjør vi ikke?
- Jo, med trykk på både kjempe og smell. Eneste trøsten er at vi var mange den dagen.
- Hvordan vil du beskrive forskjellene på adjektivet sliten i sprint og langdistanse?
- I Sprint blir jeg sliten på en helt annen måte enn i femmila, jeg blir helt kjørt, så utrolig stiv. Det er en akutt samling av syre. Folk tror kanskje det er kort distanse. Sprint er rundt 1,6 km, og gir vi full spiker blir du stiv før mål. Går jeg alle heatene må jeg rett og slett psyke meg opp til neste. Sprint er helt klart hardt og brutalt. Mens femmila i kollen er utmattelse, det er ikke mer krefter, helt, helt tom, vet ikke om jeg kommer til mål ellerom det er folk rundt, vet ikke hvor jeg gjør og knapt hvor jeg er. Du hører lyden av publikum. Det er en annen type utmattelse.
- Men jeg likte Tour de Ski, det var kjempefint, håper de ikke kutter ned på øvelser, at de har den så lang og så hard mange år fremover. Også når det er mesterskapsår. Det er bare å prioritere eller velge hvis man ikke er godt nok trent for begge, VM eller Tour de Ski. Kanskje Tour de Ski kan få mer verdi, at det blir større enn VM og at OL blir det største. Det vil tiden vise.
- Hvor er du som skiløper om dagen?
- Jeg er bedre i skøyting enn klassisk, men behersker begge deler, og mestrer sprint. Jeg er ikke komplett før jeg er bedre i alt.
Trikotkaos
Toppidrettsutøver Tord er sosialt energisk, pratsom og jovial. Og, i motsetning til hva brødrene er, singel. Njål og Gard beskriver han som verdens beste bror og kamerat.De mener Tord er ganske strukturert og seriøs når det gjelder trening, men kan bli bedre når det kommer til studier, men henger med. Med årene skal han dessuten ha blitt litt mer rampete, til glede for noen og til komisk fortvilelse for andre.
- Ved et skirenn på Gålå sist vinter tok vi klærne til skiløperkompisene Eirik Sæves inn på Eirik Kurland Olsen sitt rom, klærne til Eirik inn på Bjørnar Larsen sitt rom og Bjørnar sine inn på Sæves sitt rom. Med like og umerkede klær, endte visa med at Sæves ikke fant trikoten til skirennet dagen etter.
- He-he. Du evner med andre ord å lage et fascinerende kaos ikke bare på din side av sengen! Har du et like finurlig system i papirene?
- Det med regninger og sånn kan faktisk være et lite problem når jeg reiser så mye som vi gjør. Selv er jeg å heldig å hjelp av brødrene mine.
I januar hadde jeg èn natt hjemme i løpet av seks uker. Det går i ett. Men Njål og Gard er greie og hjelpsomme, de går gjennom posten for meg og legger eventuelt ut regninger når jeg er ute og reiser.
- Jeg er muligens litt for flink til å koble ut. Går ikke og bekymrer meg over praktiske ting. Jeg slapper kanskje mye av der andre bekymrer seg eller stresser mentalt.
- Tar du hensyn på hjemmebane når det gjelder rot, eller blir det noen brytekamper?
- Nei, vi krangler lite, vi diskuterer litt og kan være uenige, men vi er flinke til å si at vi er uenige. Vi må jo alle vike litt her og der. Det er dessuten mye likt med oss, like gener og oppdratt likt og har de samme holdninger over de store temaene.
- Over de små temaene da?
- Jeg står i midten med rydding og roting. Njål, som er minst, lar det flyte, Gard ordner og klager på at vi roter, og jeg er midt i mellom som megler og tilpasser.Det er viktig å ta og gi når vi bor sammen. Alle tror man gir dobbelt så mye som det man tar. Når du sjøl har gjort en ting, for eksempel vaska huset, er det jo sååå stort, mens når andre har gjort det samme er det ingenting.
- Vil du si at toppidrettsutøvere er sta vesener som først og fremst tar hensyn til seg selv?
- Jo for så vidt, og sånn må det vel være. Gard for eksempel, han er for snill og ansvarsfull til å bli toppidrettsutøver. Man velger hvilken person man vil være,men man trenger ikke være egoistisk selv om man tenker på seg selv. Man er jo heller ikke drittsekk selv om man tenker på seg selv.
Sparringspartnere
Team Gjerdalen består også av far og mor som
henholdsvis skismører og kokk og litt fysioterapeut. Utover det har
Tord trenere fra landslaget og tida fra junioralder.
- Vidar L? er
min trener på landslaget, samtidig med at jeg brukte Dag Kaas før
landslaget og han har jeg fortsatt kontakt med flere ganger i uka. Dag
leser treningsdagboka mi og hjelper meg med teknikk. I junioralder
brukte jeg Roy Pedersen en del, og ringer han mye fortsatt.
- Jeg
føler at trenerne nå er langt mer sparringspartnere enn trenere, vi
snakker om hva som fungerer og ikke, hva vi tror passer.
- Mener du at utøvere virker mindre styrt i treningsarbeidet enn det mange har vært til nå?
-
Vi er langt mer vår egne trenere. Vi kjenner best på kroppen selv. Det
er jo ikke alt som kan skrives, sies og gjøres forsøk på. Det går på
erfaring og synsing. Mitt inntrykk er også at herresiden er
selvstendig, sære og bestemte i det vi gjør.
Tord tripper med
beinet. Vi vet han skal på styrketrening, ikke på Toppidrettsenteret,
han trener heller på Domus Athlecita ved Blindern sammen med brødrene
og kameratene han alltid har trent med.
- Jeg trener nok mindre
styrke enn sprinterne, uten at jeg henger igjen på styrke, men jeg kan
alltids få bedre kapasitet. Det gjelder hele veien, teknikk, bedre
kapasitet, større tempo og bedre utnyttelse.
- Hvor lenge skal du holde på med langrenn?
-
Det blir helt feil å si hvor lenge. Mye bedre å drive på så lenge jeg
har fremgang og ser muligheten i å bli bedre, det er det som driver
meg. Tenker ikke på hvor jeg er om fem år. Mange tilfeldigheter hele
veien og for lange planer kan bli kjedelig.
Rotekoppen virker god på det å leve i nuet.
WorldCup menn 2007/08
1: Bauer,
2: Sommerfeldt
3: Piller Cottrer
4: Gjerdalen
5: Di Centa
6: Hetland
7: Södergren
8: Teichmann
9: Svartedal
10: Checch
